Bønn som ikke voldelig motstand

I dag har vi vært på fredagsbønnen i Silwan, en bydel i øst Jerusalem som stadig er truet av nedriving av hus, nye bosettere som okkuperer hus og ikke minst fengsling av mindreårige. Bare den sistre uken har mer enn 16 mindreårige ( under 16 år) blitt fengslet og sitter i flere uker før saken kommer opp. I Silwan har den palestinske lokalbefolkningen samlet seg om ulike strategier for å få oppmerksomhet om sin situasjon. De har et informasjonssenter www.silvanic.net som forteller om overgrep, men også om de mange aktivitetene senteret driver for lokalbefolkningen, ikke minst barna. Silwan hadde et kultursenter for hele befolkningen, gitt med bistandsmidler fra både Tyskland og Italia, som ble revet av israelerne for 4 uker siden.

Men en felles aktivitet som ingenn har klart å stoppe er fredagsbønnen på et gatehjørne i Silwan. De stopper bilene for 45 minutter og bretter ut teppene sine og holder fredagsbønnen sin der. Det er sterkt å se mennesker i konsentret bønn på åpen gate slik vi ofte også ser dem be på check pointene-

Jeg snakker litt med Amed. Han peker på et par hustak rundt hvor militæret ligger klare med sine automatiske geværer og overvåker oss. Amed er sterk tilhenger av ikke voldelige aktiviteter og sier at den andre interfadaen gjorde mye skade for palestinerne. Fredagsbønnen viser hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Et fredelig folk slik som koranen forteller oss hvordan vi skal leve i fred med andre mennesker og religioner. In shallah svarer jeg og sender en bønn om at okkupasjonen må opphøre og at det skal bli fred for palestinere og israelere. Amed smiler til meg i vårsola som endelig har gitt oss litt varme i Jerusalem.