Beduin jentene fra Jahalin tribe

To dager med sterk vind og pøsende regn. Vanskelig å bevege seg ut og aktiviteter og oppgaver er avlyst. De fleste holder seg innom hus. Men de palestinske beduinjentene som vi treffer hver onsdag stillte opp i containeren som står midt mellom husene deres. Jentene tilhører en av de fem store klanene av palestinske beduiner som oppholder seg på Vestbredden. De ble første gang fordrevet i 1948 og senere er de fordrevet både av bosettere og israeleske myndigheter og lever i en svært usikker og marginalisert posisjon. Denne delen av klanen vi besøker ble flyttet til faste boliger i 1997 og kan ikke leve som nomader lenger. Jentene som er fra 14 - 17  år lever veldig beskyttede liv i famlien med få muligheter til å bevege seg utenfor hjemmet. Det var anderledes for beduinjentene da de levde som nomader for da kunne de være sammen mens de passet og stelte dyra. Okkupasjonen av Vestbredden og den stadige fordrivingen av nomadene ødelegger deres muligheter til å oppretttholde kultur, vaner og tradisjoner slik det faktisk er for mange urbefolkninger verden over.

Vi møter jentene en dag i uka for da får de lov å gå ut, engelskundervisning kaller vi det. Stemningen er skyhøy og de skravler i vei og fryder seg over litt frihet. Nesten umulig for oss å få inn et eneste ord. I dag gjør Lena en liten øvelse med dem for å styrke selvtillit. Den faller i god jord og energien stiger. Desverre får vi ikke ta bilder av dem så det eneste jeg kan vise er min kollega Lena utenfor containeren en dag uten regn.

Jalla, jalla roper de når vi farer ut av døra i styrtregnet og ørkenvinden som nesten feier oss overende. Jeg gruer meg til bussturen hjem, elendige busser, dårlige dekk og masse vann i gatene. Det går bra heldigvis.