Fem dager i uka er vi på forskjellige checkpointer. Det største er Qyalandiya inngangen til Jerusalem fra Ramallah. En av hovedutfrodringene for palestinere i Jerusalem området er å få tilgang til byen. Vi starter vår tilstedeværelse, registrering og observasjoner kl 04.30 til 07.30. Vi teller flere tusen mennesker i løpet av de tre timene. Ofte tar det fra 45 minutter til en time å komme gjennom kontrollen. Men i dag gikk det ettter hvert i et forrykende tempo.. dvs ca 10 minutter. Alle var svært forbauset? Vi fikk besøk av den britiske konsulen og tre britiske politikere denne morgenen. Skal si det fikk fart på de israelske soldatene. Men jeg tror likevel gjestene var nokså sjokkerte når de så hvordan palsetinerne måtte stå i køer og gå gjennom lange sprinkelganger for å komme frem. På samme måte som jeg blir rørt over at palestinerne ønsker meg velkommen på checkpointen hver dag ble det også en tåre i øyet på en av politikerne når vi fortalte om arbeidet vårt. De takket oss igjen for innsatsen...
Her aner dere systemet. Det vanskeligste for meg er å se skolebarna når de skal gjennom
Og ventingen kan jo benyttes til å be slik disse mennene gjør
Enda er det slik for meg at inntrykkene fra hvordan menneksene har det overkygger det meste av politiske forhold. Men jeg lover å skrive mer om det senere.
På bussen hjem fra Qyalandiya ble jeg sittenede ved siden av en veldig hyggelig dame som snakket litt engelsk. Jeg fortalte henne om jobben vi gjør og hun går gjennom Qyalandiya hver dag. Da hun spurte meg hvor jeg kom fra lo vi godt bekke to. Hun jobbet nemlig som rengjører på den norske representasjonen her i øst Jerusalem og kjente dem alle. Da kjennes livet her også nokså hjemslig ut.
Utrolig fint at du forteller dette, Elsa. Det er så meningsfult. Flott at palestinerne ønsker dere velkommen.
SvarSlett