Sammen med Irfan fra Norge og Miriam fra Australia dro vi til en liten by i Jordandalen. ordføreren som sitter i rullestol fordi han ble beskutt i 2002 ønsker oss velkommen. irfan lover meg at her skal jeg møte en mann med pågangsmot. Og det er sant.
Med glimt i øyet får han raskt oss damene til å sitte på rullestolkanten. Miriam lot seg raskt sjarmere. Jeg også.
Og her var det orden dere både på kontoret og utenfor, nydelige roser og flagg. Denne liille byen har nedrivningsordre på 97% av alle husene. Likevel bygger de nye hus for å få flere familier til å flytte tilbake. Ordføreren har visjoner og drømmer for byen og lar seg ikke stoppe av israelske militære lover eller bosettere.
Men først måtte vi altså se på veien som forbinder byen til hovedveien mot Nablus og som er ødelagt tre ganger av israelske militæret. Siste gang i forrige uke fordi en så fin vei er en sikkerhetsfare for bosetterne som bor ulovelig rundt byen. Norske penger har også blitt brukt til å bygge denne veien. Nå ser den slik ut:
En vet nesten ikke om en skal le eller gråte av slike ødeleggelser. Veien skal i bruk igjen sier ordføreren. Til neste uke kommer veiarbeidere og jevner veien og legger asfalt på for 4 gang.
Så er det inn i fabrikken hvor 25 kvinner syr:
Moteklær og mannelige designere
også selger de til Irael og en shorts til Miriam? Det blir det penger av både til lokalmiljøet og til kvinnene.
På veien hjem stanset vi i en fritidspark og spiste og koste oss. Takk for en flott og positiv erfaring med en ordfører som vil noe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar