Påskebesøk til Jahalin beduin leir

Hver lørdag drar vi til denne beduinleiren som ligger ved hovedveien fra Jerusalem til Dødehavet. beduinene er landets urbefolkning og har flyktnigestatus etter flytting fra Negv ørkenen i tidlig 50 årene. Nå skal de igjen flyttes, men ingen vet riktig hvor. Påskeaften la vi også turen dit sammen med en fotograf Patrick Rohr og TV nyhetskjendis fra Sveits, som besøker en av mine kollegaer. Har lyst til å vise dere noen av hans flotte bilder.


Leiren ligger mellom en firefelts motorveien og et stort bosetterområde. De har måttet kvittet seg med dyra og lever på tilfedlige jobber og litt støtte fra  FN som har ansvar for flyktningene. Nomadelivet er slutt og kultur og levesett forstyrres og ødelegger  hverdagslivet og fremtidsutsikter.

En italiensk organisasjon har gitt dem milder til en barneskole designet av italienske arkitekter  med basis av gamle bilfelger. God ide for gjennbruk. Men også denne skolen er truet av israelske myndigheter for å rives.

Her ser dere oss i vestene våre, Simon fra Sveits som jeg "bor" sammen med og Irfan fra Norge som var på besøk hos oss. Begge unge og svært flott bekjentskaper for meg.

Her er noen av skolebarna som vokser opp med i et tomrom i egen kultur og levesett. Hvordan beduinene skal finne sin leveform som fastboende på et lite område og med moderne teknologi og utvikling er en stor utforsdring. Slik det også  er for nomader og urbefolkninger i mange andre land. Noen fantastisk nydelige barn

Og så er det te og prat om hverdagsliv i landsbyen og hva de har opplevd av trusler og gleder siden sist lørdag sammen med Abu som er leder for landsbyen. Og i dag var det moro for han hadde fått en en liten solcelle dings til å lade batteriet i pc'n sin av noen tyskle besøkende. Tilførsel av strøm har de nemlig ikke hatt på flere måneder.

En flott og kunnskapsrik mann Abu som fortalte meg første gang jeg traff han at han synes det var nok å ha bare en kone. For de t r alltid mye ståk med damene... sa han og smilte skjelmsk, tolket jeg. Også vil han gjerne at alle jentene hans skal ha skikkelig utdanning, og dem er det mange av i hans familie. Jeg tror han har 5 jenter. 

Gutta hilser oss farvel og våre gjester er fulle av nye inntrykk mens Simon og jeg begynner å føle oss hjemme hos disse familiene i denne landsbyen på ca 260 mennesker. Slik er det å være ledsager og ha beskyttende tilstedeværelse som er det dette besøket er karakterisert som i programmet vårt.

Hilsen fra Elsa i god sommervarme og glad og takknemmelig for oppholdet her.